SMark satte linjene hele veien til Lofoten

Det finnes regattaer der komitéen har alt på plass i klubbhuset — og så finnes det Race to the Arctic. Fra Mandal til Svolvær, med startlinje i fire forskjellige havner langs en kyst der været skifter fortere enn du rekker å skrive seilingsbestemmelser. Bøyene våre var med hele veien.

Norges største doublehanded-regatta, fra første forsøk

Island Offshore Race to the Arctic gikk for første gang sommeren 2026, arrangert av Shorthanded Sailing Norway med Asker Seilforening i ryggen. Over 60 tomannsbesetninger fra Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og USA meldte seg på — og med det ble regattaen umiddelbart Norges største offshore-arrangement for shorthanded seilere.

Rundt 800 nautiske mil fordelt på fire etapper, nordover langs hele norskekysten, i midnattssol nord for polarsirkelen. Thomas Nilsson fra Norges Seilforbund var regattasjef — og kjørte samtlige starter selv.

Etappe	Strekning	Start
1	Mandal – Fedje	26. juni
2	Fedje – Kristiansund	28. juni
3	Kristiansund – Sandnessjøen	1. juli
4	Sandnessjøen – Svolvær	4. juli

Etappe 2 ga feltet full pakke over 214 nautiske mil: kuling, tåke, grov sjø og regn. Etappe 3 gikk 250 nautiske mil oppover Helgelandskysten. Og på siste etappe rullet det inn et polart lavtrykk over feltet — 30–35 knop jevnt, kast over 40 — som snudde opp ned på sammendraget og lot de mindre båtene ta innpå.

Utfordringen: fire startlinjer, fire havner, ti dager

En vanlig klubbregatta setter linja på hjemmebane. Her måtte komitéen flytte seg nordover sammen med feltet og rigge en helt ny start i en havn de aldri hadde satt linje i før — med lokale strømforhold, ukjent bunn og en vindretning som ikke nødvendigvis holdt seg i ro fram til startskuddet. Fire ganger på ti dager, fra Mandal i sør til Sandnessjøen på Helgeland.

Det er akkurat den jobben dronebøyer er laget for. SMark holder posisjon på GPS innenfor én meter, uten anker og uten kjetting. Bøya settes ut fra en RIB, du taster inn posisjonen, og den blir liggende. Skal linja justeres fordi vinden har dreid ti grader det siste kvarteret, gjør du det fra appen i stedet for å hive opp ankerfestet og legge om.

Med over 60 båter på linja er den forskjellen ikke kosmetisk. En skjev linje straffer halve feltet før de i det hele tatt har kommet i gang — og på en etappe på 200 nautiske mil er det ingen som vil starte med et selvforskyldt handikap.

Tre ting som betyr noe når komitéen er på farten

Batteritiden er opp til 12 timer avhengig av konfigurasjon og forhold — nok til en lang startprosedyre med utsettelser, som det gjerne blir når 60 båter skal ut i kupert vær.

Resultatene

Landmark 43 White Shadow med Maren og Karl Otto Book tok line honours inn til Svolvær. Sammenlagt gikk klasseseierne til Gaia (Tyskland) i Partner Class, Red Ruby (USA) med Jonathan McKee og Justin Wolfe i Delmar Class, og MOMO (Tyskland) i Wergeland Class. Premieutdelingen gikk av stabelen i Svolvær 6. juli.

Mållinja i Svolvær er verdt en egen bemerkning: den ene enden var Per Ungs statue «Fiskerkona» ved havneinnløpet. Det er ikke hver dag du krysser mållinja i en bronseskulptur.

Hvorfor dette betyr noe for din forening

De færreste norske foreninger skal arrangere 800 nautiske mil offshore. Men prinsippet er det samme på hjemmebanen: jo mindre tid komitéen bruker på anker og posisjonering, jo mer tid blir det til å faktisk lede regattaen. Og jo lettere det er å justere banen, jo oftere blir det gjort — som gir rettferdigere seilaser.

Vi har SMark i drift hos blant andre Askøy SF, Larvik SF, Norsk Brettseilerklubb, Stavanger SF og Trondhjems SF. Noen bruker dem hver uke til trening, andre henter dem fram til NC-helger. Race to the Arctic viser ytterpunktet: at samme bøye kan følge en regattakomité fra Sørlandet til Lofoten og sette linja hver gang.

Neste utgave av Race to the Arctic er planlagt om fire år. Vi regner med å være med da også.

Kilder: racetothearctic.no · ORC · KNS · Norges Seilforbund. Regattabilder: Race to the Arctic – SailLogic Media, fri for redaksjonell bruk.